Vannkraft

Oppgraderingen av Harpefossen kraftverk er ferdig, og aggregat 1 ble satt i drift i midten av april.

Arbeidet med kraftverket startet i oktober 2014 og i mai i fjor ble aggregat 2 satt i drift med ny turbin og overhalt generator.

– Det har vært en vellykket oppgradering. Arbeidet har gått som planlagt, forteller prosjektleder Erik Hovemoen i Eidsiva Vannkraft. Han mener det skyldes dyktige medarbeidere.
– De har gjort en fenomenal jobb, roser han.

Etter oppgradering er økes effekten på de to aggregatene fra 50 til 60 MVA og turbinvirkningsgraden økes med to prosent. Årlig økt energiproduksjon blir ca. 25 GWH.

Dammen danner inntaksmagasin for Mesna kraftverk, og det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har pålagt eier Eidsiva Vannkraft å bygge om.

Dammen ved Kroken ble sist rehabilitert i 1984, i forbindelse med byggingen av Mesna kraftverk. NVE er tilsynsmyndighet for vassdragsanlegg og krever at sikkerhet og soliditet ved slike anlegg blir vurdert regelmessig. Klimaendinger med mer og hyppigere nedbør fører til økt fare for skadeflom i vassdragene.  Konklusjonen er at en rekke dammer må forsterkes, deriblant dam Kroken. Prosedyren er at NVE i slike tilfeller utformer et pålegg til eieren av dammen, som må gjennomføre og koste ombyggingen. Det er Eidsiva Vannkraft AS som eier dam Kroken.

Sikre dammen mot skadeflom
– Ombyggingen er ikke et tiltak som gir Eidsiva Vannkraft fordeler eller inntekter, sier direktør Oddleiv Sæle i Eidsiva Vannkraft.
– Dette er en ren utgiftspost som selskapet ikke får noen gevinst av. En viktig positiv effekt er at vassdraget nedstrøms dammen blir sikret mot skadeflom på en vesentlig bedre måte enn i dag, sier han. Arbeidene på dam Kroken er beregnet til 25 millioner kroner.

Sykkel og ski
Det er lagt stor vekt på at Kroken er et område med høy verdi for friluftslivet i Lillehammer.
– Derfor skal arbeidene utføres så skånsomt som mulig, og det vil bli tilrettelagt slik at ferdsel i området kan foregår uten store hindringer, også i anleggsperioden. Etter at dammen er ferdigstilt vil området bli behandlet og satt i stand igjen slik at friluftslivet kan dyrkes minst like godt som før. Oddleiv legger til at anleggsarbeidene vil begrense seg til sommerhalvåret 2017, og noe arbeid på vegen lags kanalen høsten 2016.

– Det vil bli fullt mulig å gå og sykle i området, men på strekningen Kanalen til dam Kroken vil gang- og sykkeltrafikken måtte følge den nedre av de to parallelle vegene i området. Skiløypa vil gå som vi er vant til, med unntak av at også den blir ført fra brua over Kanalen og ned på nederste veg, og langs denne fram til brua nedenfor dam Kroken, sier Oddleiv.

Informasjon
Eidsiva har informert grunneierne og Lillehammer kommune om planene, og presentert arbeidet i et formannskapsmøte.
– For å informere brukerne av Kroken-området så direkte som mulig monterte vi seks store informasjonsplater på gjerdet ved Kanalen. Disse ble demontert og fjernet av uvedkommende få timer etter at de var satt opp, men ble senere gjenfunnet av politiet, forteller Oddleiv.

– Det medfører et betydelig ansvar å drive kraftanlegg i friluftsområder nær byen, og vi er dette ansvaret bevisst. Derfor vil både omfang og gjennomføring av ombyggingen bli utført så skånsomt som mulig, og i best mulig samarbeid med alle berørte parter, sier vannkraftdirektøren, som selv er ivrig bruker av området både sommer og vinter.

Eidsiva Vannkraft bygger Rosten kraftverk i Sel kommune i Oppland på vegne av Oppland Energi AS og AS Eidefoss. Arbeidet startet i oktober 2014 og skal være ferdig våren 2018, og har en total kostnadsramme på 873 millioner kroner.

Eidsiva har indirekte eierskap til kraftverket gjennom en 39 prosent eierandel i Oppland Energi. Rosten kraftverk vil årlig produsere ca. 192 000 000 kWh ny fornybar energi. Det tilsvarer strømforbruket til ca. 9600 eneboliger i ett år. Installert effekt blir 80 MW (1 MW = 1000 kilowatt) med en vannføring på 85 kubikkmeter per sekund (m3/s). Det blir installert tre francisturbinaggregat på henholdsvis 8,5, 20 og 51,5 MW.

Torsdag 11. mai kl 09.00 2016 var det gjennomslagssalve i den nesten 4,2 km lange tilløpstunnelen mellom inntaket ved dam Rosten og den nye kraftstasjonen i Rosten. Salven ble avfyrt av Eidsivas prosjektleder Rolf Kleiven (bildet). Gjennomslaget marker at alle sprengningsarbeider er fullførte i prosjekt Rosten, men unntak av utslagssalven fra avløpstunnelen ut i Gudbrandsdalslågen, som vil bli utført i Q1/2017.

Arbeidet med den nye kraftstasjonen på Braskereidfoss kraftverk (BK2) i Våler kommune i Hedmark er ferdig. 9. mars 2016 ble kraftverket satt i ordinær drift.

– Det utvendige arbeidet med kraftstasjonen ble ferdig i vinter, og de siste månedene har det vært jobbet med hovedmontasje og med kontrollanleggene til Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Nett, forteller prosjektleder Willy Brandvold i Eidsiva Vannkraft.

Det nye kraftanlegget knyttes til eksisterende strømnett, og Eidsiva Nett har bygget et nytt 132 kV utendørsanlegg som er koblet til eksisterende 132 kV linje mellom Åsnes og Heradsbygd på vestsiden av Glomma.

Tre år
Utvidelsen av Braskereidfoss kraftverk med en ny kraftstasjon startet i august 2013. Utvidelsen øker den årlige produksjonen av fornybar energi med ca. 40 GWh, og den totale kraftproduksjonen på kraftverkets to aggregater blir ca. 170 GWh. Utvidelsen av har kostet ca. 350 millioner kroner, og eksisterende kraftverk har vært i drift i hele byggeperioden. Braskereidfoss kraftverk er for øvrig eid av Eidsiva Vannkraft.

Aldri før har det blitt registrert så mange gyteklare ørreter på vei oppover Hunderfossen som i 2015.

850 ørret vandret i den 170 meter lange fisketrappa i ved Hunderfossen kraftverk i Lillehammer kommune fra slutten av juni til oktober. Det er rekord. Gjennomsnittlig antall har de siste årene vært 500.

Regulering av vassdrag og kraftverk kan påvirke fiskens liv og naturlige reproduksjon. Dette gjelder blant annet fisk som for eksempel hunderørreten, som vandrer for å gyte. Gytevandringen til hunderørreten går fra Gudbrandsdalslågens munning i Mjøsa og forbi Hunderfossen kraftverk.
Ørretens gyteplasser ble forringet da kraftverket ble bygd, men i Eidsiva Vannkrafts settefiskanlegg på Hunderfossen drettes det årlig opp 25-30 000 ørret for utsetting i Mjøsa. Hunderørreten kan veie over 15 kilo og bli godt over en meter lang, og den kan vandre opp i elva flere ganger. Den prosentvise fordelingen av fisk fra anlegget på Hunderfossen og villfisk er nå 40-60.
Settefiskanlegget på Hunderfossen er 45 år gammelt, men fortsatt noe av det beste i sitt slag.
– Det er et svært praktisk og veldig fint anlegg, mener vedlikeholder Frank Hansen og Åse Brenden, som jobber på anlegget.

Fotoregistrering
Hvert år blir alle ørreter som passerer gjennom fisketrappa registrert. Etter snart tre tiår med kalde hender på grunn av merking og registrering av fisk, kan det nå blir slutt på det manuelle arbeidet i fisketrappa for Frank og Åse.
– Vi håper nå å få satt opp utstyr for fotoregistrering av fisken, forteller kraftverksleder Sigurd Eikerol. Med fotoregistrering blir det mindre stress for fisken opp fisketrappen, og det tas kun ut fisk for stryking, og et mindre utvalg for merking med eventuelt PIT- merke for å kunne gjøre beregninger for oppvandring og bestand.
– Dette har vi god erfaring med andre steder, og vi tror det blir en effektiv arbeidsmetode her, opplyser Sigurd.

http://www.nrk.no/ho/unike-bilder-fra-hunderfossen-1.12604941